Et eventyr blir til...
Norges største økolandsby ligger nydelig til med utsikt ut over Hurdalssjøen
Historien om økolandsbyen er historien om ildsjelers engasjement gjennom 22 år. Det er også historien om et annerledes og unikt privat-offentlig samarbeid.
På 1990-tallet samlet en gruppe mennesker seg omkring visjonen om en bærekraftig måte å bo og leve på her i Norge. De kalte seg Kilden og fikk i 2002 kjøpe Hurdals prestegårdstomt på 600 mål.
Gjøding gård er en av Hurdals eldste gårder med røtter langt tilbake i middelalderen. I 1777 ble den Hurdals prestegård.
Tett samarbeid med kommunen førte frem til en reguleringsplan som ga området status som «spesialområde økolandsby». Dette innebar en sammenblanding av næring, landbruk og bolig, med stor grad av brukermedvirkning.
Hurdal kommune inngikk et aktivt samarbeid med Økolandsby-bevegelsen. I 2014 vedtok kommunen en bærekraftsatsing som ligger som en bærebjelke for alle politiske beslutninger. Med dette ble Hurdal den første kommunen i Norge som sa at det skal være en tredelt bunnlinje i alle saker som blir politisk behandlet. Vedtakene skal være miljømessig, sosialt og økonomisk bærekraftige.
De vanskelige årene
Prosessen med økolandsbyprosjektet tok lang tid. De første midlertidige boligene ble oppført som halmhus og hytter uten strøm og innlagt vann, bygget på dugnad. Ildsjeler drev gården i fellesskap mens de planla et moderne byggefelt i lia. Planen var å få til en større utbygging av bolighus i naturmaterialer, selvforsynt med energi.
Etter en ti-års-periode ble det klart at det idealistiske prosjektet ikke kunne stille opp mot det moderne boligutviklingsmarked.
Prosjektet ble derfor solgt til det private selskapet Filago, som i 2014 startet utbyggingen av de første moderne øko-husene i lia.
Disse ble solgt som selveierboliger uten en ideologisk plattform. Spillereglene var for alltid endret.
Husene som ble oppført var utstyrt med solcellepanel og automatisering av lys og persienner. Byggematerialene var av miljøvennlige og vedlikeholdsfrie naturmaterialer, med pustende vegger uten ventilasjonsanlegg. Dette ga et veldig godt inneklima.
Likevel ble det nødvendig å utbedre en rekke feil og mangler. Underleverandører gikk konkurs og i 2019 måtte Filago kaste inn håndkleet. En del av området Økolandsbyen, med gården og det neste boligfeltet, ble lagt ut på auksjon.
Det spirer og gror
I dag eies gården, skogene og det neste boligutviklingsfeltet av Tore Borthen og Hurdalslandsbyene AS.
Kjerkekretsen-området hadde vært driftet som cafe og samfunnshus. Dette ble solgt til Steinerskolen og en buddhistisk forening.
I samme periode ble også den gamle prestegårdsboligen i Hurdal lagt ut for salg. Innbyggere i Økolandsbyen hadde leid denne i fellesskap og brukt den som felleshus. En visjonær dame i landsbyen kjøpte eiendommen og startet Hurdal Gjestegård, som fungerer som et yoga- og retreatsenter.
I dag jobber en innbyggergruppe tett med grunneier og Hurdal Gjestegård om opprettelsen av et helsesenter. Det jobbes også med planer om en steinerbarnehage på gården.
Fremtiden til økolandsbyen ser lys ut, med fortsatt utvikling av bærekraftige levesett. Hurdal økolandsby gir innbyggere en unik mulighet til å leve i nær tilknytning til naturen og samtidig være del av et støttende og samarbeidende fellesskap.